Nok en gang ønsker vi velkommen til den tradisjonelle julekonserten i Universitetets Aula, og la oss denne gangen sette en tykk strek under ordet tradisjoner; enten vi tenker på vår egen julekonserttradisjon eller det mangfold av musikk som hver og en av oss forbinder med julens høytid, bevisst eller ubevisst.
Vi åpner med teatersalongens juletradisjoner, og uten å trekke sammenlikningen for langt skrev både Pjotr Tsjajkovskij og Johan Halvorsen julaftensmusikk for scenen, begge med barn i hovedrollene. Både Nøtteknekkeren og Reisen til Julestjernen har blitt stående i julerepertoaret – den ene riktignok i en noe mer lokal sammenheng – og frydet barn så vel som voksne. Og muligens også en økonomisjef eller to – det sies at Nøtteknekkeren står for nesten halvparten av amerikanske ballettensemblers årlige inntekter. Og da Reisen til Julestjernen hadde sin premiere i 1924 reddet den simpelthen Nationaltheatrets skrantende økonomi.
Selv om Georg Friedrich Händels oratorium Messiah ikke er spesifikt skrevet for julen har den allikevel tatt sin plass i adventstiden (og vel så det – en amerikansk kritiker sukket en gang over mer enn tyve fremføringer bare i New York i desember). Tekstene er hentet både fra det gamle og det nye testamentet; i den store koloraturarien Rejoice greatly, O daughter of Zion er det profeten Sakarias’ visjoner om Jesu komme som bejubles. Franz Schuberts Ave Maria er nok et stykke lenger unna julen; han skrev den som en del av en sangsyklus til tekster av Walter Scott med den nokså prosaiske undertittelen Ellens Gesang III.
Og hva gjør vel det? Vi skal sannelig ikke være beskjemmet over å presentere vakker musikk uten juleassosiasjoner! La oss kalle det våre julepresanger til vårt publikum! Slik kan vi nyte i fellesskap både Jean Sibelius’ Nocturne, Gabriel Faurés Gavotte og utdraget fra Felix Mendelssohns «Italienske» symfoni med den aller beste samvittighet. Ja, selv Giacomo Puccinis O mio babbino caro byr vi på, til tross for en mer enn tvilsom oppfordring den unge Lauretta gir sin kjære far i denne velkjente arien.
Og så skal vi endelig få by på våre egne tradisjoner: Leroy Andersons Sleigh Ride spiller vi i kveld for enogtyvende gang siden årtusenskiftet, og Adolphe Adams julesang Cantique de Noël kommer ikke langt etter. Slik avslutter vi konserten i spennet mellom julens stemninger og julens budskap.
- Tore Simonsen
Maria Molund
Dirigent
Maria Nygård Molund har bachelorgrad i utøvende klassisk tuba fra Norges musikkhøgskole og vikariert i en rekke profesjonelle orkestre og militærkorps rundt i landet. Hun avtjente sin værneplikt som musiker i Forsvarets stabmusikkorps i Oslo. Hun har studert mastergrad i direksjon ved Royal Northern College of Music i England og ved Sibeliusakademiet i Finland.
Molund jobber i dag hovedsakelig som frilans dirigent for profesjonelle og amatørkorps og orkestre i hele Norge og Norden. Hun brukes ofte som dommer i korpskonkurranser i Norge, og har holdt en rekke foredrag ved musikkuniversitet, videregående skoler og konferanser i inn og utland. Hun har vært med å grunnlegge og drive Asker og Bærum ungdomskorps (2009–2019) samt Viken operaakademi (2022→ ).
Gunda-Marie Bruce
Solist
Foto: Kristine Bobkova
Gunda-Marie Bruce, lyrisk sopran, har sin utdannelse fra Operahögskolan i Stockholm, Barratt Due musikkinstitutt og Norges Musikkhøgskole. Hun har mottatt en rekke stipender og utmerkelser for sin stemmeprakt. Hun har blant annet mottatt det prestisjetunge Anders Walls sangstipend i Stockholm og ble utnevnt til stipendiat ved Drottningholm Slottsteater etter sin rolletolkning av Arminda i Mozarts opera La finta giardiniera.
De seneste årene har Gunda-Marie sunget i en rekke operaproduksjoner. Hun har blant annet sunget rollene som Fru Ford i De lystige koner i Windsor, Grete i Hans og Grete (Humperdinck), Musetta i La Boheme (Puccini), Leila i Perlefiskerne (Bizet), Hanna Glawari i Den Glade Enke (Lehar), Adina i Elskovsdrikken (Donizetti), Nedda i Bajazzo (Leoncavallo) og Agathe i Jegerbruden (Von Weber) med flere.
Gunda-Marie er en ettertraktet konsertsanger og medvirker regelmessig som sopransolist i en rekke oratorier og sakrale verk. Av kommende oppgaver venter blant annet diverse oratorier, solistopptredener med orkestre i Sverige, Hellas og Latvia og rollen som Nedda i Bajazzo av Leoncavallo.
West End studios
Dansere
West End er en danse- og musikalskole som tilbyr kurs i musikal, teater, sang, jazz, ballett, moderne og barnedans. Vi har noen av landets beste pedagoger som sørger for kvalitet og oppfølging, slik at elevene skal få det beste ut av tiden hos oss. All undervisning bygger på trygghet og glede. West End Studios holder til i flotte lokaler i Margarinfabrikken på Bjølsen i Oslo.
Det er Ballett 1 og Ballett 2 som er så heldige at de får danse med dette flotte orkesteret. Ansvarlige pedagoger er Maren Sofie Kildal og Linn Mette Groeng.
Stig Nilsson
Konsertmester
Konsertmester Stig Nilsson (født 1946 i Karlskoga) er en svensk-norsk fiolinist, kjent fra sitt virke som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester. Etter utdanning hos Endre Wolf i Stockholm, Tibor Varga i Tyskland og Franco Gulli i Italia, jobbet han i Sveriges Radios orkester (1968–71), fulgt av en overgang til Den Norske Operas orkester som konsertmester (1971–1977). Raskt ble han innhentet til samme jobb ved Oslo Filharmoniske Orkester (1977).
Han spiller i Oslo Trio med Aage Kvalbein og Jens Harald Bratlie og har mottatt Spellemannprisen i 1979 og Musikkritikerprisen. I 1996 startet han Hardanger Musikkfest. Stig Nilsson er Ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for sitt bidrag både til musikklivet innen Norge og til nasjonens kulturelle anseelse internasjonalt.» Vi er glade for å ha Stig Nilsson som konsertmester for USO.
Om Universitetets Symfoniorkester
Universitetets Symfoniorkester, Oslo (USO), tidligere Studenterorkesteret, feiret i 2017 sitt 130-års jubileum, men røttene i universitets-miljøet kan føres tilbake til 1830-årene. Fra 1946 ble Studenterorkesteret fast tilknyttet Universitetet i Oslo med plikt til å medvirke ved akademiske høytideligheter m.m. Høsten 1988 ble navnet endret samtidig med at orkesteret fikk anledning til å benytte Universitetets Aula som fast prøvelokale.
Den som fremfor noen bygde Studenterorkesteret opp til symfoniorkester var Harald Brager-Nielsen, orkesterets faste dirigent fra 1926 til 1968. Han ble etterfulgt av dirigentene Sverre Bruland (1968–78), Alan Suttie (1978–84), Dag Nilssen (1984–91) og Angus Straton Christie (1991–99).
Siden 2001 har Universitetets Symfoniorkester i stedet for faste dirigenter ansatt en kunstnerisk leder, mens gjestedirigenter ofte engasjeres til enkeltprosjekter. Eldar Nilsen var kunstnerisk leder fram til 2006 da Cathrine Winnes overtok. Fra 2014–2017 hadde Håkon Daniel Nystedt ansvaret. Kunstnerisk leder fra høsten 2017 er Kjell Seim.
Orkestermedlemmene er både studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo, men mange er også tidligere studenter som har fortsatt i orkesteret etter endt studietid. Orkesteret spiller minst fire konserter i året, i tillegg til at vi spiller på flere av universitetets større arrangementer og er med på å skape en høytidelig ramme rundt disse tilstelningene. Orkesteret øver i Universitetets aula og spiller til vanlig konserter der. Orkesterets fulle symfoniske besetning er på ca. 90 musikere. Konsertmester er Stig Nilsson, som tidligere var konsertmester i Oslo-Filharmonien, OFO.
