Utdatert informasjon, mer info kommer...

Universitetets aula, Karl Johans gate 47, Oslo

Søndag 2. mars, kl. 18.00

Billetter: https://uso.ticketco.events

Program

Johannes Brahms (1833–1897)

Fiolinkonsert i D-dur, op. 77 (1878)

  1. Allegro non troppo
  2. Adagio
  3. Allegro giocoso, ma non troppo vivace - Poco più presto

PAUSE

Symfoni nr. 1 i C-moll, op. 68 (1876)

  1. Un poco sostenuto - Allegro - Meno allegro
  2. Andante sostenuto
  3. Un poco allegretto e grazioso
  4. Adagio - Più andante - Allegro non troppo, ma con brio - Più allegro

Johannes Brahms

komponist

Johannes Brahms (1833 – 1897) er en tysk komponist og pianist, ofte regnet som en av Romantikkens fremste musikere, og ansett som en av de “tre B-er” i musikkhistorien sammen med Bach og Beethoven. Brahms ble født til fattige kår i Hamburg, hvor hans far spilte kontrabass og horn, og opptrådte som underholdningsmusiker. Oppveksten ble derfor preget av musikk, og som syvåring begynte Brahms å lære seg piano. Han viste tidlig en interesse for komponering, og han ble eventuelt anbefalt å vise verkene sine til komponisten Robert Schumann. Schumann ble blant de første til å fremheve Brahms som Beethovens arvtaker, og Brahms knyttet også et livslangt vennskap til Roberts kone, pianisten Clara Schumann. 1862 forlot Brahms Hamburg og flyttet til Wien, etter at han ikke fikk stilling som orkesterleder i hjembyen. Her fikk han eventuelt sitt store gjennombrudd med verket Ein deutsches Requiem i 1868, og fortsatte suksessen med Symfoni nr. 1 i 1876, et verk han ifølge seg selv brukte over 20 år på.

Brahms var en selvkritisk perfeksjonist når han arbeidet, han ødela og brente flere komposisjoner han ikke selv var fornøyd med. Den konstante omtalen som Beethovens etterfølger førte til mye selvinnført press, men med de gamle kjempene som inspirasjon utviklet han en ny tilnærmingsmåte til tidens musikk med rike harmonier og lyriske melodier. Til tross for at mye av musikken hans var innovativ var Brahms i samtiden ansett som frontfigur for den konservative bevegelsen i musikk-Tyskland, satt opp mot Richard Wagner og den innovative skolen. Johannes Brahms døde i 1897 i Wien i en alder av 63 år. Han etterlot seg et stort repertoar med musikk, inkludert fire symfonier, fire konserter, utallige klaverstykker, danser, valser, og verker for strykerkvartetter, kor og orgel. Blant repertoaret finner vi verdenskjente stykker som hans symfonier, Ungarsk Dans nr. 5 og hans Vuggesang.

Fanny Hjort

Solist

Fanny Hjort hadde sin tidlige musikalske utdannelse ved NOR59 Strykeinstitutt med lærer Magnus Reymert. Her ble hun introdusert for kammermusikken svært tidlig. Kammermusikken har siden vært utgangspunktet for all spilling, både som solist og orkestermusiker. I NOR59 fikk Fanny også flere erfaringer som solist og orkesterleder, og fremførte blant annet Sibelius Fiolinkonsert i D-moll i 2022.

Fanny studerer for tiden ved Norges musikkhøgskole, der hun tar sin Bachelor ved Kolbjørn Holthe. Hun etablerer seg raskt i norsk musikkliv, og opptrer både som solist, kammer- og orkestermusiker. Hun er et av de grunnleggende medlemmene bak Nor59 Kammerorkester - et ensemble med stadig voksende relevans på den norske musikkarenaen.

Christian Blex

Dirigent

Christian Blex er en tysk dirigent, som for øyeblikket arbeider som assistentdirigent for Gustav Mahler Jugendorchester og studerer under Ole Kristian Ruud på Norges musikkhøgskole. Hans karriere tok en ny vending etter å ha vunnet Siemens Conductor Scholarship, noe som førte til at han assisterte Kirill Petrenko i Berliner Philharmoniker samtidig som han var dirigentstudent i det prestisjefylte Karajan Academy. Her trådte han inn på kort varsel for Daniel Harding i Schloss Esterhazy, og han fremførte så i Große Saal og Kammermusikksalen til Philharmonie Berlin. I skoleåret 2021/2022 var han utvekslingselev under professor Johannes Schlaefli på Zürich Academy of Arts og professor Nicolás Pasquet på University of Music Franz Liszt Weimar. Han er medlem av German Forum Dirigieren og Norsk Dirigentforum.

Christian har dirigert og samarbeidet med presisjefylte orkestre som Gewandhausorchester Leipzig, Bergen Filharmoniske Orkester, Tiroler Symphonieorchester Innsbruck, Kyiv Symphony Orchestra, Opole Philharmonic og Bergische Symphoniker. Han har deltatt i mesterklasser med dirigenter som Klaus Mäkelä, Vasily Petrenko, Hannu Lintu, Jorma Panula, James Gaffigan, NIkolaj Szeps-Znaider, og Eivind Gullberg Jensen. Han har også dirigert for Sveriges Radios Symfoniorkester, Oslo-Filharmonien, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Stavanger Symfoniorkester, Jena Philharmonie, og Janacek Philharmonie Ostrava.

Stig Nilsson

Konsertmester

Konsertmester Stig Nilsson (født 1946 i Karlskoga) er en svensk-norsk fiolinist, kjent fra sitt virke som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester. Etter utdanning hos Endre Wolf i Stockholm, Tibor Varga i Tyskland og Franco Gulli i Italia, jobbet han i Sveriges Radios orkester (1968–71), fulgt av en overgang til Den Norske Operas orkester som konsertmester (1971–1977). Raskt ble han innhentet til samme jobb ved Oslo Filharmoniske Orkester (1977).

Han spiller i Oslo Trio med Aage Kvalbein og Jens Harald Bratlie og har mottatt Spellemannprisen i 1979 og Musikkritikerprisen. I 1996 startet han Hardanger Musikkfest. Stig Nilsson er Ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for sitt bidrag både til musikklivet innen Norge og til nasjonens kulturelle anseelse internasjonalt.» Vi er glade for å ha Stig Nilsson som konsertmester for USO.

Om Universitetets Symfoniorkester

Universitetets Symfoniorkester, Oslo (USO), tidligere Studenterorkesteret, feiret i 2017 sitt 130-års jubileum, men røttene i universitets-miljøet kan føres tilbake til 1830-årene. Fra 1946 ble Studenterorkesteret fast tilknyttet Universitetet i Oslo med plikt til å medvirke ved akademiske høytideligheter m.m. Høsten 1988 ble navnet endret samtidig med at orkesteret fikk anledning til å benytte Universitetets Aula som fast prøvelokale.

Den som fremfor noen bygde Studenterorkesteret opp til symfoniorkester var Harald Brager-Nielsen, orkesterets faste dirigent fra 1926 til 1968. Han ble etterfulgt av dirigentene Sverre Bruland (1968–78), Alan Suttie (1978–84), Dag Nilssen (1984–91) og Angus Straton Christie (1991–99).

Siden 2001 har Universitetets Symfoniorkester i stedet for faste dirigenter ansatt en kunstnerisk leder, mens gjestedirigenter ofte engasjeres til enkeltprosjekter. Eldar Nilsen var kunstnerisk leder fram til 2006 da Cathrine Winnes overtok. Fra 2014–2017 hadde Håkon Daniel Nystedt ansvaret. Kunstnerisk leder fra høsten 2017 er Kjell Seim.

Orkestermedlemmene er både studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo, men mange er også tidligere studenter som har fortsatt i orkesteret etter endt studietid. Orkesteret spiller minst fire konserter i året, i tillegg til at vi spiller på flere av universitetets større arrangementer og er med på å skape en høytidelig ramme rundt disse tilstelningene. Orkesteret øver i Universitetets aula og spiller til vanlig konserter der. Orkesterets fulle symfoniske besetning er på ca. 90 musikere. Konsertmester er Stig Nilsson, som tidligere var konsertmester i Oslo-Filharmonien, OFO.

Om Norges musikkhøgskole

Norges musikkhøgskole (NMH) ligger på Majorstuen i Oslo, og er landets eldste musikkutdanningsinstutisjon i drift, og har Norges største fagmiljø innen musikk. Skolen ble grunnlagt i 1973, og tok opp arven etter Organistskolen som Ludvig Mathias og Peter Lindeman startet i 1883, og som ble avviklet i 1973. Deres arv lever videre i skolens store konsertsal, Lindemansalen.NMH utdanner dirigenter, komponister, sangere, instrumentalister, musikkpedagoger, stemmere og musikkterapauter, og har bachelor- og mastergradstudier innenfor klassisk, jazz, kirkemusikk, folkemusikk, direksjon og komposisjon, samt også andre kurs. Skolen har til vanlig nesten 700 studenter og 200 ansatte. Astrid Kvalbein er for tiden rektor, og Kristel Jæger Skorge direktør.

NASOL

Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund - NASOL - er forbundet for 56 amatør/semiprofesjonelle orkestre spredt over hele landet. Forbundet ble stiftet i 1948 og feirer 75-årsjubileet gjennom hele konsertsesongen 2023/24. Denne konserten har fått støtte fra NASOL gjennom en tilskuddsordning, der bl.a. Sparebankstiftelsen DNB har bidratt økonomisk.

Støttet av NASOL

Billetter: https://uso.ticketco.events
Ordinær: 230kr
Student/honnør/UIO ansatt: 180kr

Støttet av Oslo kommune Støttet av Universitetet i Oslo

Konserten støttes av Universitetet i Oslo og Oslo kommune.
Vår neste konsert: Jean Sibelius' Symfoni Nr. 1 og Camille Saint-Saens’ L’Assassint du Duc de Guise, Lørdag 26. april i Universitetets aula, Oslo

PDF-versjon av programmet (utskriftvennlig) er tilgjengelig her.